Alle grunneiere eller aktører med ansvar for en oppgave eller funksjon som påvirker eller påvirkes av overvann, må forholde seg til overvannshåndtering. Det innebærer at alle i samfunnet har et ansvar for overvann; den enkelte, husholdninger, private foretak og myndigheter.
Kommunen har det overordnede ansvaret for å sørge for en helhetlig planlegging og bærekraftig overvannshåndtering .
Grunneier har ansvaret for å sikre egen eiendom mot vann på avveie og flom. Det innebærer for eksempel håndtering av vann fra tak, drensvann og overvann. Det er ikke lov å ha tak/drens/overvann knyttet til et avløpsanlegg for sanitært avløp, uansett om anlegget er privat eller kommunal eid.
Overvann kan årsake store skader på eiendommer når det kommer på avveier og skal derfor behandles etter 3-trinns-strategien som må hensyntas i byggesaker ved planlegging og prosjektering:
Overvann fra nabotomt
Ved problemer med overvann fra naboens tomt er det første og beste rådet å sette seg inn i partenes rettigheter og snakke med naboen. Det er da naboloven §2. Men i Lov om vassdrag og grunnvann står det også at: "Eieren av nedenfor liggende eiendom må finne seg i vatnets naturlige avløp over hans grunn.»
Overvann fra veier
Det er eier eller den som har driftsansvar av veien som har ansvar for at vannet renner dit det skal.
Offentlige veier eies og driftes av kommune, Fylkeskommune eller Statens vegvesen.
Bekker og bekkeinntak
Som regel er det grunn- og røreier som eier bekkeinntaket. Eier av bekkeintaket har vedlikeholdsansvaret.
Sluk og kummer
Ansvar og eierforhold til sluk og kummer varierer mellom kommune, Statens vegvesen, fylke og private, avhengig av hvor de er plassert.