Alle kommuner kan bli rammet av hendelser som kan få omfattende skadevirkninger på mennesker, miljø og eiendom. Samfunnsviktige funksjoner som for eksempel helse, vann eller strømforsyning er sårbare overfor ekstraordinære belastninger.

Ved å forberede seg på å håndtere slike hendelser, kan kommunen redusere konsekvensen betydelig. Dette gjøres ved å arrangere eller deltar på øvelser og å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for en rekke tenkte scenarioer.

Som et nødvendig hjelpemiddel for å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjoner, har Dønna kommune utarbeidet et beredskapsplanverk for å håndtere kriser, ulykker og katastrofer. Planverket består av en overordnet plan, og planer og rutiner for de enkelte deler av virksomheten.

Når etablerer kommunen kriseledelse?

  • Hvis det inntreffer skade, ødeleggelse eller forstyrrelse av et objekt eller en funksjon der kommunen er ansvarlig, og dette får konsekvenser utover den rent tekniske skadeutbedring, for eksempel for vannforsyningen.
  • Ved evakuering og bosetting av et stort antall personer, for eksempel ved branner eller naturkatastrofer.
  • Ved anmodninger til kommunen om bistand med personell og ressurser ved større ulykker og katastrofer, for eksempel trafikkulykker (bil, båt, jernbane, fly) og eksplosjoner.
  • Ved informasjonshåndtering overfor pårørende, publikum og media ved ulykker eller katastrofer hvor kommunens innbyggere er involvert

Ansvarsfordelingen i det sivile beredskapsarbeid bygger på hovedprinsippet om at de ordinære ledd i den offentlige administrasjonen hver på sitt område skal ha ansvaret for beredskapsarbeidet.

Prinsipper for beredskapsarbeidet

Beredskapsarbeidet bygger på fire grunnleggende prinsipper:

  • Ansvarsprinsippet - den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvar når det inntreffer en ekstraordinær hendelse
  • Likhetsprinsippet - den organisasjonen som håndterer kriser skal være mest mulig lik den daglige organisasjonen
  • Nærhetsprinsippet - kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå
  • Samvirkeprinsippet - krisehåndtering, beredskap og forebygging skal sikres ved et best mulig samvirke med andre

Dønna kommunes kriseledelse

Kommunens kriseledelse blir etablert i tråd med kommunens beredskapsplan når det oppstår uønskede alvorlige hendelser som krever en bred håndtering fra kommunens side.

Det er kommunens ledelse ved ordfører og kommunedirektør som, basert på en helhetlig vurdering av situasjonen, beslutter å etablere kriseledelsen.

Kommunens kriseledelse består av:

  • Ordfører og eventuelt varaordfører ved behov
  • Kommunedirektør
  • Kommunalsjefene
  • HR-sjef

Kommunens kriseledelse vil, avhengig av typen krise, kunne suppleres med kontaktpersoner fra samarbeidende etater og virksomheter. Dette kan for eksempel være brannvesen eller politi – men det kan også være en berørt virksomhet.

Den administrative delen av kommunens vedtatte overordnede beredskapsplan finner du her.

Plan for oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap i Dønna kommune 2024-2027 .

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

Kunnskap om risiko og sårbarhet (ROS) er vesentlig for å redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer, og for å redusere konsekvensene dersom den inntreffer.

Gjennom å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse får kommunen både bedre oversikt over, og økt bevissthet om, risiko og sårbarhet.

I tillegg får kommunen kunnskap om hvordan risiko og sårbarhet kan håndteres for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet.

Kommunen skal utarbeide en ny helhetlig ROS-analyse minst én gang i hver kommunestyreperiode, og den skal drøftes av kommunestyret.  Det er utarbeidet en helhetlig ROS for kommunen kommunestyreperioden 2024 - 2027.

KommuneROS for Dønna 2024-2027 - vedtatt av kommunestyret 25.06.24 i sak 38-2024